Inflammatoriske rygg- og leddsykdommer

Dersom du får diagnostisert en inflammatorisk rygg- eller leddsykdom kan det bli aktuelt med medikamentell behandling. Denne kan deles inn i symptomlindrende  behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux). De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade.

Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemiddelet ved betennelse i ledd utenfor ryggsøyla er methotrexate (tabletter eller penn). Andre alternativ ersulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendige og effektivt.

Dersom du ikke får tilstrekkelig effekt av disse tradisjonelle alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med metotreksat. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte eller penn som settes under huden.

Annen behandling

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med inflammatorisk ledd- eller ryggsykdom får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.

Behandling av inflammatorisk ledd- eller ryggsykdom går oftest over mange år. Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sykdommen er fredelig kan du ha færre kontroller og en del sykehus har da behovsstyrt oppfølging der du selv tar kontakt når du trenger kontroll på sykehuset.