Diagnose

Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Revmatoid artritt (leddgikt) gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Behandling kan ikke kurere leddgikten, men kan virke symptomlindrende og beskytte leddene mot skade.

Det finnes mange forskjellige typer leddgikt. Denne teksten handler spesifikt om én type leddgikt som kalles revmatoid artritt.

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Ubehandlet kan leddbetennelsen gradvis skade leddet.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Revmatoid artritt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.

I Norge har cirka 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.

Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.

Dersom det er mistanke om at du har revmatoid artritt vil du bli henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.  Dersom det er sterk mistanke om revmatoid artritt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:                               

  1. Anamnese
    a) Varighet av leddsmerter
    b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    c) Evt effekt av NSAIDs?
    d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
    e) evt hereditet og andre sjukdommer
  2. Funn ved undersøkelse 
    a) Hevelse i ledd?

    b) ømhet over ledd (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
    c) bevegelsesinnskrenkninger?   

  3. Blodprøver
    a) CRP, SR
    b) RF, anti-CCP, ANA
  4. Resultat av eventuelle billedundersøkelser

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet, og om det er tilstedeværelse av leddgiktsmarkører (RF og anti-CCP). De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Diagnosen baseres på tilstedeværelse av leddbetennelser av en viss utbredelse og varighet, sammen med funn på undersøkelser og dine opplysninger. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Behandling

Dersom du har revmatoid artritt vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt. 

Du vil gå til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner). Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid  (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med methotrexate. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessige kontroller på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

Oppfølging

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Du vil få tilbud om å følges i et pasientforløp, hvor det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Dersom du skal opereres eller får en infeksjon er det viktig at du sier ifra om at du bruker slik medisin.

Kontakt

Revmatismesykehuset Poliklinikk

Kontakt Poliklinikk

Revmatismesykehuset

Revmatismesykehuset

Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer

Transport

Nærmeste busstopp er ved Lillehammer sykehus

Kjører du egen bil til sykehuset, kan denne parkeres på parkeringsplassen merket B, eventuelt foran hovedinngangen. Henvend deg i resepsjonen for å få registrert ditt bilnummer elektronisk for gratis parkering. Alternativ parkeringsplass kan være Maihaugen (Apcoa Flow).

Pasienter som deltar på temadager/grupper skal parkere på Maihaugen.