Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt

Behandlingsprogram, Poliklinikk

Polymyalgia revmatika (PMR) og temporalisarteritt (AT) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens temporalisarteritt kan gi smerter i hode og tinning.

Innledning

Man mener at PMR og AT er ulike former for den samme sykdommen. AT har mange av de samme symptomene som PMR. De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika (PMR) er:

  • Verk i begge skuldre eller begge hofter, eller i både skuldrer og hofter
  • Plagsom følelse av at hele kroppen er stiv i minst en time om morgenen
  • Tegn på generell sykdom der mange kjenner seg trøtt og slapp og har feber
  • Høy blodsenkning
  • Rask bedring når man får kortison

Temporalarteritt (AT) er en betennelse i blodårer i tinningen. Blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt) finnes også ofte andre steder på kroppen.

Om sykdommen

  • PMR/AT oppstår nesten alltid etter fylte 50 år
  • Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn
  • Nye tilfeller av PMR oppstår hos ca. 50-55.000/100.000 personer per år (noen oppgir høyere tall). AT er noe sjeldnere (ca. 25.000 per 100.000 per år).
  • Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir, og har og blitt hyppigere de senere år.
  • PMR og AT er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne i løpet av uker til måneder. Ved PMR har man typisk smerter og er stiv i skuldre og/eller hofter, eventuelt også i nakke, overarmer og lår.

Det å være stiv om morgenen er en typisk plage. Det kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette betennelser i knær og ankler. De fleste føler seg syke.

De vanligste symptomene ved AT er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Noen kan få betennelse i andre blodårer i hodet eller armene. Derfor er AT regnet som en mer alvorlig sykdom.

Hva skyldes sykdommene?

Begge sykdommene er trolig uttrykk for en betennelse i blodårer. Årsaken til at denne betennelsen oppstår er ukjent, men man regner med at den skyldes at kroppen sitt immunsystem reagerer mot strukturer i eget vev. Slik sykdom kaller man autoimmun sykdom. Man mener at både ytre faktorer og arvelige faktorer spiller en rolle for utvikling av autoimmun sykdom.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Fastsetting av diagnose

PMR-diagnosen blir i all hovedsak stilt på grunnlag av sykehistorien og fravær av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer. Typisk sykehistorie er:

  • Sykdomsstart etter 50 år og plager i mer enn 2 uker
  • Verk/smerter i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skuldre og hofter
  • Morgenstivhet som varer mer enn 45 minutt
  • Høy senkning eller andre tegn på betennelse i kroppen

AT-diagnosen kan bli stilt om tre eller flere av følgende kriterium er til stede:

  • Sykdomsstart etter 50 år
  • Nylig oppstått lokalisert hodepine
  • Øm tinningspulsåre ved trykk (berøring) og / eller redusert puls i blodåren
  • Høy senkning
  • Positiv vevsprøve fra tinningspulsåren (som viser betennelse med spesielle kjempeceller). Prøven blir tatt ved et lite kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse.


Behandling

PMR kan bli fulgt opp hos allmennlege, mens AT blir tatt hånd om av spesialist på sykehus. Prednisolon blir brukt ved begge sykdommene for å dempe betennelsen. Ofte ser man en dramatisk forbedring av tilstanden allerede få timer etter start av behandling.

Prednisolondosen må reduseres gradvis over tid, og det er svært viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Det er vanlig at behandlingen varer lenger enn 1 år. Noen trenger behandling med lave doser (5-10 mg) i mange år fordi plagene kommer tilbake hver gang man stopper med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved økende hodeverk eller synsvansker.

Bruk av kortison over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks Calcigran®). Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risiko for diabetes og blodsukker skal kontrolleres ved høye doser.


Oppfølging

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Revmatismesykehuset
Besøksadresse
Revmatismesykehuset(Kart)
Margrethe Grundtvigs veg 6, 2609 Lillehammer
Telefon
61 27 95 00
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon mandag - fredag kl. 08.00-13:00.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Foto og film

​​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Revmatismesykehusets område, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Hvordan forebygge spredning av bakterier

​•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Kiosk

​Vi har en liten kiosk i resepsjonen.

Taushetsplikt

​​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Tolketjeneste

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Trådløst nett (Wi-fi)

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?