Revmatologen vil snakke med deg og undersøker leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet, og om det er tilstedeværelse av leddgiktsmarkører (RF og anti-CCP). De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Diagnosen baseres på tilstedeværelse av leddbetennelser av en viss utbredelse og varighet, sammen med funn på undersøkelser og dine opplysninger. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Dersom du har leddgikt (revmatoid artritt) er det aktuelt med videre behandling. Behandlingen blir startet når diagnosen er stilt. Senere kommer du til regelmessige kontroller for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom kontrollene på sykehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette.  Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt.

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava)). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt.

Dersom DMARD ikke har tilstrekkelig effekt alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med ”biologiske legemidler”. Dette er medisiner som er spesialfremstilt for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med Methotrexate. De «biologiske legemidlene» gis som intravenøs infusjon eller settes rett under huden via en sprøyte eller penn.

Behandling av leddgikt går over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene. Du kommer til regelmessige kontroller på sykehuset og mellom disse behandlingene tar du kontrollprøver hos fastlegen.

Behandling av revmatologiske sykdommer med syntetiske sykdomsmodifiserende behandling (DMARD)

Ved behandling av leddgikt og liknende revmatologiske sykdommer ønsker man å motvirke den betennelsen som oppstår når kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev og celler. Felles for alle slike antirevmatika er at de virker betennelsesdempende, men virkemåten varierer mellom hver medikamentklasse.

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du ble henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.

Ved behandling med antirevmatika, både eldre sykdomsdempende midler og biologiske midler, er målet å redusere betennelsen. Da vil aktiviteten i den revmatiske sykdommen dempes, slik at sykdommen blir fredeligere, smertene blir redusert og mange føler seg mindre stiv og utmattet. Blodsenkningen reduseres og leddsmertene blir etter hvert mindre merkbare.

Oppstart av behandling skjer i behandlingsprogrammet for leddgikt eller beslektede sykdommer. Det tas blodprøver før oppstart for å sjekke lever- og nyrefunksjon og at antallet blodlegemer er normalt. Du får informasjon om legemidler som kan være aktuelle for deg, hvordan det virker, hvilke bivirkninger det kan ha og oppfølging:

• Methotrexat
• Leflunomid (Arava)
• Sulfasalasin (Salazopyrin)
• Hydroxykloroquin (Plaquenil)

Mer informasjon om de enkelte legemidlene

Det er viktig med kontroll av blodprøver under behandlingen, for å se at ikke kroppen reagerer negativt. Vanligvis gjøres dette hos fastlegen. Du får informasjon om hvor ofte du skal ta blodprøver og hvilke prøver som skal tas. Det er viktig at du følger opp kontrollene. Du har selv ansvar for å oppsøke legekontoret for å ta prøvene. Fastlegen din vil kontakte deg og din revmatolog dersom det er noe unormalt med prøvene.

Effekten av behandlingen blir fulgt opp ved regelmessige kontroller i spesialavdeling. I begynnelsen er det relativt hyppige kontroller. Når behandlingen fungerer blir kontrollene i spesialavdeling sjeldnere. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøver hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

Sykdomsreduserende medisiner og biologiske legemidler demper immunsystemet noe. Det er viktig dersom du har infeksjonssykdom eller skal opereres at du oppgir at du bruker slik medisin. Dersom sykdommen «brenner ut» er det aktuelt å avslutte kontrollene i spesialavdelingen. Skulle sykdommen da senere blusse opp igjen kan du henvises på ny.