Poliklinikk

Biologisk behandling ved revmatisk sykdom

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Slike legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale.

Innledning

Behandlingen vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmer mot leddgikt
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt

Henvisning og vurdering

Revmatologisk avdeling henviser til denne behandlingen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Legen vil vurdere om du har andre sykdommer som gjør at denne behandlingen ikke vil være gunstig for deg. Dette kan blant annet gjelde ved kreftsykdom og hjertesvikt.

Før du kan starte med biologisk behandling må det gjøres flere forundersøkelser. Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose. Røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax) må også gjøres.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk
Sted
Revmatismesykehuset
Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Avdeling
Poliklinikk
Sted
Revmatismesykehuset

Dersom prøvesvarene viser at du kan behandles med biologisk medisin, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse så fort som mulig. Kontakt fastlegen om dette.

Behandling

Biologisk behandling gis som intravenøs infusjon eller injeksjon. Behandlingen gjentas med intervaller fra 1-6 måneder avhengig av type medikament. Før oppstart får du informasjon om behandlingen.

Injeksjonsbehandling, med sprøyte som du setter selv, gjentas med intervaller fra 1-4 uker avhengig av type medikament. Du vil få informasjon om medisinen og opplæring i sprøytesetting.
Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger.

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen. Du har selv ansvar for dette.
Ved oppstart av behandlingen får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta og hvor ofte.  

Behandlingen varer ofte over flere år.

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere hvor lang pause du bør ta fra behandlingen.

Oppfølging

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til kontroll hvor effekten av behandlingen blir vurdert. Dersom ønsket effekt har uteblitt, kan andre medikament vurderes. Biologisk behandling kan også gis i kombinasjon med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og farmasøyt. 

Oppfølging hos fysioterapeut

Fysioterapeut kartlegger din totale funksjon, hvordan fysisk og psykisk overskudd, muskelstyrke og leddbevegelighet kan bli bedre ved hjelp av fornuftig trening og aktivitet. Du vil få råd om aktivitet/trening i henhold til dine interesser, muligheter og funksjonsnivå. Fysioterapeuten kan også bidra med smertelindrende tiltak i form av avspenningsteknikker, varme/kulde, bevegelse eller øvelser.

Oppfølging hos ergoterapeut

Ergoterapeuten kan bistå med å kartlegge din funksjon i hjem, jobb /skole og fritid med tanke på optimalisering av håndfunksjon i daglige gjøremål. Ofte handler optimalisering av håndfunksjonen om å finne hensiktsmessige ytre tilretteleggingstiltak.
Videre kan ergoterapeuten utvikle et individuelt treningsprogram for å bedre bevegelighet i hånd- og fingerledd og/eller gripestyrke. Du kan også få tilpasset ortoser (støtteskinner) for hånd- og fingerledd med tanke på smertelindring og korrigering av ustabile ledd i hender.
Du kan få rådgivning innen ergonomi, yrkesvalg og rådgivning ved unormal tretthet.

Oppfølging hos sosionom

Sosionomen kan bistå med å finne løsninger på utfordringer som oppstår både for deg og dine pårørende i forbindelse med sykdom og behandling. F.eks. bidra med informasjon, råd og veiledning om skolegang, arbeid, hjemmesituasjon, trygderettigheter, økonomiske forhold og forsikringer. Videre kan du få hjelp til å skrive søknader, og til å opprette kontakt med hjelpeinstanser utenfor sykehuset (NAV, boligkontor, forsikringsselskap med mer). Sosionom kan ved behov tilby støttesamtaler om de følelsesmessige reaksjonene sykdom kan føre med seg.

Oppfølging hos farmasøyt

Oppfølging hos farmasøyt innebærer å samtale om legemidler og bruken av dem, slik at du kan få økt innsikt, forståelse og trygghet rundt egen legemiddelbruk.


 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Infeksjoner

Luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse og lungebetennelse kan oppstå hyppigere enn ellers. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner.

Om du har diabetes eller har nedsatt immunforsvar kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt fastlegen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie / sterk lukt ved vannlating.
Ved infeksjonssykdom må biologisk behandling utsettes.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon mandag - fredag kl. 08.00-13:00.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet.

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Foto og film

​​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Revmatismesykehusets område, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Hvordan forebygge spredning av bakterier

​•Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
•Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
•Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

Ikke møtt til time

​Hvis du ikke møter, og ikke har gitt beskjed minst 24 timer i forveien, må du betale et gebyr på kr 1125. Dette gjelder selv om du har frikort for egenandel.

Kiosk

​Vi har en liten kiosk i resepsjonen.

Taushetsplikt

​​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

Tolketjeneste

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Trådløst nett (Wi-fi)

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?