Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom skyldes at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem. Dette gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes av nummenhet eller smerter i håndleddet og i tre fingre. Det finnes behandlinger som kan hjelpe og som forhindrer kronisk skade.

Karpaltunnelen er en smal åpning mellom knoklene inne i håndleddet. Nerven som gir informasjon mellom hjernen og hånden, går gjennom denne åpningen. Ved karpaltunnelsyndrom, også kalt canalis carpi-syndrom, blir mellomrommet av ulike årsaker trangere, og nerven kommer i klem.

Noen medisinske tilstander, som for eksempel revmatoid artritt (leddgikt) kan føre til karpaltunnelsyndrom. Det finnes imidlertid noen risikofaktorer for å utvikle karpaltunnelsyndrom, som for eksempel:

  • kjønn. Sykdommen rammer oftere kvinner.
  • graviditet. Noen kvinner får karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, men blir ofte helt friske etter fødselen.
  • alder. Sykdomsrisikoen øker etter fylte 30 år.
  • overvekt.
  • arbeid. Risikoen øker dersom du har en jobb som innebærer mye bøying og vridning av håndleddet, eller bruk av vibrerende verktøy.

Les mer om Karpaltunnelsyndrom (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Klem og trange forhold for medianusnerven kan oppstå som følge av hevelse og betennelse i området eller sekundært som følge av f. eks. håndleddsbrudd eller gjentatte overbelastninger, ofte yrkesrelaterte.

Noen ganger oppstår tilstanden under svangerskap. Plagene forsvinner da ofte ved endt svangerskap, men kan komme igjen siden.

Diabetes og en rekke andre autoimmune sykdommer er forbundet med høyere risiko for karpaltunnelsyndrom.
Karpaltunnelsyndrom kan vanligvis leges, med mindre nerveskaden er stor. 9 av 10 angir at de har hatt nytte av et slikt inngrep.

Henvisning og vurdering

Du henvises til spesialist i ortopedisk kirurgi med erfaring innen håndkirurgi fra fastlege eller annen spesialist.

Karpaltunnelsyndrom (Carpal Tunnel Syndrome, CTS) kan behandles operativt med dekompresjon av medianusnerven.

Ved mindre alvorlige tilfeller forsøkes konservative tiltak for å unngå operasjon. Det kan bety bruk av avlastende nattskinne (ortose) og kortisoninjeksjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Først avklares om, og eventuelt hvor stor, skade det er på de ulike nervene i underarmen.

Diagnose stilles gjennom grundig klinisk undersøkelse og vurdering av din sykehistorie. Ved usikker diagnose kan en elektronevrografisk undersøkelse gjennomføres.

Under

Operasjonen gjøres vanligvis med lokalbedøvelse og tar omkring 10-30 minutter.

Det legges et buet snitt i håndflaten. Deretter spaltes karpalsenebåndet i hele sin utstrekning. Medianusnerven inspiseres og eventuelle sammenvoksinger fjernes for å sikre at nerven løper fritt.

Deretter lukkes huden og det legges på bandasjemateriale med lett kompresjon.

Etter

Inngrepet gjøres dagkirurgisk og du kan reise hjem samme dag. Armen skal holdes høyt det første døgnet og det oppfordres til å bevege på fingre.

Kompresjonsbandasjen kan fjernes etter 48 timer. Øvrig bandasjemateriell og sting kan fjernes cirka 2 uker etter inngrepet.

Du skal ikke utsette hånden for tung belastning de første 6 uker etter inngrepet. Eventuell sykemelding avtales med legen.

Symptomene ved karpaltunnelsyndrom avtar vanligvis raskt etter operasjonen, avhengig av hvor stor nerveskaden var før inngrepet.

Vær oppmerksom

Det er relativt få kjente komplikasjoner etter inngrepet, men infeksjoner kan forekomme. Kontakt lege ved økende hevelse, smerter, rødhet samt siving fra sår.

Det er vanlig å oppleve ubehag ved bruk av hånden i en periode etter inngrepet. Det hyppigste er rød og overfølsom hud i håndflaten. Dette kan minne om en sårinfeksjon, men er ikke det.

Redusert styrke i hånden og stive eller smertefulle ledd kan også forekomme. Dette avtar vanligvis over en periode på 3-6 mnd etter inngrepet. Dersom dette vedvarer bør du ta kontakt med lege.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?