Antifosfolipidsyndrom

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.

Innledning

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppen sitt eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev. Fosfolipid er fettstoff som finnes i overflaten til alle celler. Hos noen personer danner immunsystemet antistoff mot fosfolipid eller mot protein som er knyttet til disse. Antistoffene øker risikoen for å danne blodpropp og er også knyttet til en økt risiko for spontanabort eller dødfødsel hos gravide.

Diagnosen antifosfolipidsyndrom blir stilt hos personer som har disse antistoffene, og som samtidig har hatt blodpropp eller visse typer svangerskapskomplikasjoner. Mange mennesker har slike antistoffer uten noen gang å få svangerskapskomplikasjoner eller blodpropp. En har da ikke antifosfolipidsyndrom. 

Utbredelse

Antifosfolipidantistoff er relativt utbredt hos friske personer, og vi regner med av 1-5% av befolkningen har slike antistoffer. Flere eldre enn yngre har antistoff, og det er vanligere hos personer som har en annen revmatisk sykdom, som for eksempel SLE (systemisk lupus erythematosus). Selv om funn av antistoffer er relativt vanlig hos friske personer, er antifosfolipidsyndrom en svært sjelden sykdom. Omtrent halvparten av de med antifosfolipidsyndrom har i tillegg en annen revmatisk sykdom, som oftest SLE.

Symptomer og sykdomstegn

Typiske symptom på antifosfolipidsyndrom er blodpropp i arterier og vener, samt svangerskapskomplikasjoner i form av aborter eller for tidlige fødsler.  Ett av disse symptomene er nødvendig for å få stilt diagnosen. Andre symptom kan være visse typer hudendringer (livedo reticularis), lavt blodplatetall og lav blodprosent.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å fastsette diagnosen antifosfolipidsyndrom må en både ha antistoff i blodet og et typisk symptombilde. Antistoffene må være å finne i to blodprøver tatt med minst 12 ukers mellomrom.

Behandling

  • Pasienter med antifosfolipidsyndrom på grunnlag av blodpropp og fosfolipidantistoff blir behandlet med blodfortynnende medisin i form av Marevan. 
  • Pasienter med diagnose basert på gjennomgåtte svangerskapskomplikasjoner og antifosfolipidantistoff, blir oftest behandlet med en lav dose acetylsalisylsyre.
  • Gravide skal ikke bruke Marevan og blir oftest behandlet med en annen form for blodfortynnende medisin. 
  • Hos pasienter som har en revmatisk sykdom i lag med antifosfolipidsyndrom, kan andre medikament være aktuelle, da særlig Plaquenil. 
I utgangspunktet skal behandlingen vare hele livet.




Oppfølging

Pasienter med antifosfolipidsyndrom blir fulgt opp hos revmatolog, hematolog eller fastlege, eventuelt gjennom et samarbeid mellom disse. 
Under svangerskap blir kvinnen også fulgt opp av gynekolog. Det er viktig at graviditet blir planlagt i samråd med lege, slik at en får best mulig oppfølging under graviditeten. 




Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?